Amunds blog

"Statsminister Jens Stoltenberg mener Magazinets redaktør Vebjørn Selbekk må ta noe av skylda for at den norske ambassaden ble brent ned i Damaskus", kan vi i dag lese hos TV2 Nettavisen. Med dette mener Stoltenberg øyensynlig at folk som begår voldshandlinger etter ytringer de ikke liker er unnskyldt for sine forbrytelser, og føyer seg dermed pent inn i den sosialistiske tradisjon med å fraskrive den individuelle forbryter alt ansvar og heller velte skylden over på "samfunnet". At det sto så dårlig til med venstresiden ante jeg derimot ikke.

At ytringsfriheten ikke er en plikt har Stoltenberg i og for seg rett i: Den individuelle privatperson må selv få velge om han vil ytre seg eller holde kjeft, og i hvilken grad dette skal skje. Men Stoltenberg tar grundig feil hvis han mener at det ikke er statens plikt å støtte opp om ytringsfriheten: en stats legitimitet bygger kun på i hvilken grad den beskytter individers rettigheter, og det er et stort svik mot seg selv og sitt land når Stoltenberg i kapasitet som statsminister ikke støtter den ytringsfrihet som tross alt er grunnlovsfestet her i landet (§100). Ethvert avvik fra et uforbeholdent og totalt forsvar av ytringsfriheten er å betrakte som landssvik - og von Stoltzenburg og hans lakei Al-Jhonaz Q'ahrr bin Störiye har begått nettopp dette når de gjør knefall for den mest primitive og menneskefiendtlige ideologi verden har sett ved å beklage at muslimer føler seg støtt av noen skarve karikaturtegninger og mene at det er "uklokt" å gjengi disse. Dette bør snarest føre til at regjeringen Stoltenberg tar hatten og går. Men når sist kjente dette pakket sin besøkstid? Quisling måtte skytes før han gav seg.

Videre støtter von Stoltzenburg seg til FN når han nå søker "dialog" med syriske myndigheter. Det er et ubestridt faktum at det samme faenskapet som nå har gjennomført et angrep på de facto norsk jord (ambassaden) er representert i FN som jo er en organisasjon som sidestiller frie vestlige demokratier med islamske diktaturer som nettopp Syria og Iran, og kommunistiske voldsregimer som Kina og Cuba. Stoltenberg uttaler at "Det er aldri naivt å tro at dialog kan dempe vold." Dette er Chamberlain-linjen, og vi vet jo alle hva det førte til. Når FN nå skal hjelpe Stoltenberg i å oppnå "fred i vår tid" ved å gå i dialog og formilde disse islamske kameljockeyene ved å foreta "innrømmelser" vil dette kun før til at voldsapenes trusler effektivt gir dem rett og vann på mølla. Som vanlig er det mer grunn til å frykte femtekolonistene enn fienden! Ved neste korsvei vil kravene kun være mer ekstreme og vestens innrømmelser mer servile. I den grad vi skylder disse ørkenbarbarene noe kan det med fordel leveres per krysserrakett.

I gamle dager var et angrep på en nasjons jord likestilt med en krigshandling. Den korrekte reaksjonen på at den norske ambassaden i Damaskus brennes til grunnen er å inngå forhandlinger med Syrias naboland og vår allierte Israel om militært bruk av israelsk territorium. Offisielt ble angrepet på ambassaden utført av "sivile" og "privatpersoner", men Syria er et totalitært islamsk diktatur der intet skjer uten at myndighetene befaler det. Det er god grunn til å spørre seg selv hvorfor Norge, og resten av NATO for øvrig, ikke allerede har erklært Syria krig.

Til sist, tradisjonen tro, tillater jeg meg å komme med et par bilder jeg også: