Amunds blog

Klokken er midt på natta, og jeg ser på Joey, som faktisk er en forfriskende morsom serie fullstendig blottet for substans utover endel fine damer. Man kunne kanskje sagt at Joey, noe i likhet med serier som er så dårlige at de blir bra, er så overfladisk at den blir dyp, bortsett fra at det ville være fullstendig feil. Joey er tom. Du må bare le. Hvilket er fett, klokken 03:00.

Til poenget: Joey forsøker ikke å lære en noe. Man må derfor ta ansvar for egen læring, og eksperimentere litt. Nå er ikke det å stikke tynne ting inn i hodet det lureste man gjør når man er overtrøtt og hikster av latter, men det har seg slik at jeg tok håndtaket på en fil og stakk den opp øregangen. Og jeg må si:

Det er overraskende hvor langt inn i hodet trommehinna faktisk sitter.

Videre er det ganske smertefullt å berøre den, hvertfall når proben er av stål. Jeg anbefaler det ikke.

Sånn. Nå har du lært noe du også: at du skal se på Joey. Nemlig.