Amunds blog

Sørbyen er en spøkelsesblokk for tiden. Bortsett fra meg selv og de forskremte pinnsvinene i buskene utenfor bygget er de eneste bevegelser som øynes noen flakkende skygger i øyekroken ved solnedgang... de eneste lyder noen halvkvalte stønn nedenunder fra... tilværelsens eneste trøst en halvdrukket flaske Jack D. og mitt eneste forsvar mot De Okkulte Krefter som lurer i Kopperud Psykiatriskes mørke avkroker en sølvtippet dolk og en krans hvitløksfedd på døren.

Nei, det skjer ikke mye for tiden. Akkurat nå har jeg sittet i et varmt Telenor-lokale i snart fire og en halv time, besvart 20 samtaler og ikke snakket med en kunde på ditto antall minutter (oj, vad interessesmurfarna hoppar nu!).

Som folk skjønner tilbringer jeg ferien med jobbing på Gjøvik. Med unntak av helgen som var og helgen som kommer, da jeg befinner meg hos familien i Elverum, ser det ut til å bli lite med besøk hjem i juni. Jeje. Blir ihvertfall noen sårt tiltrengte penger på kontoen come thursday; penger jeg og ikke minst flere av mine venner + SOPP lenge har sett frem til å slo kloa i. Gjeld er noe drit, men det er i det minste en trøst å vite at det neppe er selvforskyldt denne gangen: prosjektet i systemutvikling og påfølgende eksamener forhindret meg fra å jobbe mer enn piecemeal i ukevis, og inntjening ble da tilsvarende. Desto deiligere skal det bli å klemme mine skjelvende fingre rundt titusen knitrende kroner om få dager!